Måned: februar 2024

Etter å ha vært sammen i MANGE år har naturlig nok den intime delen av mitt ekteskap dabbet litt av.
La oss si det slik at en gang i måneden, kanskje sjeldnere har passet meg perfekt, mannen skulle nok ønske at det var oftere, mye oftere, men etter at barn er ivaretatt og hjem holdt i orden så er det ikke mye til overs følelses messig for meg å gi til mannen.
Hans kjærlighets språk er å ta og føle på, mitt kjærlighets språk er å ivareta og stelle for.
Så intimitet er det ikke så mye av i en ellers kaotisk hverdag.

Men min nyoppdagede facinasjon for fantasy bøker har endret dette. Ikke bare er det gøy å kunne leve seg inn i historier om feer, drager, varulver og vampyrer, fantasi verdener som blir beskrevet så flott at man skulle ønske man levde i dem, men kjærlighets historiene (Lets be real, the smut!!) er beskrevet i så utrolige detaljer at man kan ikke unngå å bli påvirket.
Med påvirket mener jeg opphisset (angrer litt på dette innlegget alrede) og naturlig nok må dette ut et sted og da er det mannen som blir mottakeren av dette.

Klarer dere å lese at jeg alt føler dette innlegget er veldig kleint å skrive? Vel, its awkward as hell for å si det mildt.
Men poenget er, for det er et poeng her bortsett fra at mannen min får seg noe oftere enn en gang i måneden nå, at føler du at dere trenger litt spice i hverdagen, begynn å lese fantasy.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kan anbefale From blood and Ash serien til å starte med, eller liker du drager og magi, Fourth wing og Iron Flame.

Dagens anbefalinger der

Her sitter jeg, med kaffikoppen min og dataen og prøver å finne ord som kan beskrive sorg.
Sorgen jeg lever med , tapene av mennesker som har betydd og betyr alt for meg preger livet mitt og har tatt store biter av hjertet og sjelen min føles det som.

Vi har alle opplevd sorg på den ene eller den andre måten i livet, og sorg er vanskelig å leve med.

Kjærlighetssorg har vi alle vært borti, sorgen over å ha mistet det vi har trodd har vært vår store kjærlighet i det øyeblikket. Det å vite at den personen som ikke vil ha oss lengre eller vi ikke klarer å se for oss resten av livet vårt med, men vet lever videre uten at vi får være med de er brutal. Det å vite at vi kan sende de en melding eller ringe de når som helst, men de går videre med livene sine, eller det å gå å vente på at de skal ringe eller sende en melding til oss samtidig som du ser på some at de LEVER men de lever uten deg…
Det føles som om hjertet er revet ut av kroppen og trampet på, som om at all kjærligheten du har gitt til personen ikke har vært verdt noe.
Men den sorgen går over, den sorgen er ikke evig. Den er altoppslukende der og da og det føles som om man aldri skal klare å elske igjen, men det går over.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sorgen når man mister noen til døden, den sorgen ingen snakker høyt om, den sorgen går aldri bort. Den sorgen blir aldri lettere, den som preger hverdagen og livet.
Den sorgen som gjør at man føler man står i en boble å ser at resten av verden fungerer som normalt mens du føler at din verden har gått i oppløsning rundt deg.
Det er den sorgen jeg skal skrive mer om.

Jeg har mistet mange, familie, venner og bekjente. Og jeg lever med sorg hver dag, den er ikke altoppslukende hele tiden, men den er alltid der.
Savnet er konstant, det ligger som en verkebyll under alt det hverdagslige. Sorgen er konstant, den blir aldri lettere eller borte, men den blir lettere å navigere i en hektisk hverdag.

Men det å aldri mer kunne snakke med, ringe, besøke, se, ta på eller klemme den du savner mest, når du trenger det mest, den sorgen lærer du aldri å takle.
I det øyeblikket, det øyeblikket du glemmer at den personen ikke er der mer føles som om du hopper ut av en bil i høy hastighet, eller hopper ut av et fly uten falskjerm.

Det suget i magen er ikke adrenalin, det suget i magen er altoppslukende savn og sorg. Det er den sorgen som gir deg behov for å skrike, brøle med all den smerten du har i deg så verden ser deg og skjønner hvor vondt du har. Brøle så at den boblen du lever i knuser og verden stopper opp og lever i smerten med deg og slutter å gå videre uten deg.

Selv om jeg sier at sorgen aldri blir lettere, for det gjør den ikke, så blir livet lettere å navigere rundt den. Hverdagen kommer tilbake til en slags normal, men du bllir aldri den samme igjen. En bit av deg, en stor del av deg mangler og kan aldri bli helt den samme igjen.

Jeg er kanskje naiv, litt peoplepleaser, litt lettlurt og defentlig det man kaller for flink pike.
Jeg sier ja til mye, blir fort engasjert og snakker MED mennesker fremfor i mot…
Egne meninger blir kun delt innenfor mine 4 trygge vegger og bak et tastatur.

Hvordan jeg har blitt slik aner jeg ikke, men jeg kjenner at det begynner å tappe meg for energi og livsglede. Ingen kan være “flink pike” hele livet uten å på et eller annet tidspunkt bare tenke FUCK IT!!!

Jeg har den siste tiden merket mer og mer at jeg bare jatter med for at hodet mitt skal få fred og slik at angsten ikke skal stikke sitt stygge hode frem…
Men det hjelper meg ikke i det lange løp. Jeg blir mer sliten, deprimert og føler meg ikke som mitt autentiske selv.

Så nå er det på tide å si FUCK SNILL PIKE!!!

Her i hus får man kaffi servert med bæsjebleier, i flertall…

I skrivende stund er eimen av bæsj ganske så fremtredende og innvanderende og overdøver alt av lukt fra den deilige kaffien jeg lagde meg før jeg satt meg ned med dataen…
Dette er hverdagskost her i hus, det er minst 4 bæsjebleier før fokost, normalt ville jeg vært ganske så heldig med at det bare var en normalt full bleie…

Normalt var ikke beskrivelsen i dag, barnet har nemlig spist gluten, ikke bare litt gluten, men eksplosiv mage mengde med gluten… Og det måtte jeg nå skifte på, opp etter ryggen bleia, den som lukta enda henger igjen etter bleia…

Blir dette for hard kost for deg på morraen: FOR MEG OGSÅ!!! Jeg meldte meg ikke frivillig til dette! Alt jeg ville var å få en rolig morgen med kaffien min, ikke få servert tidenes største drittbleie ved siden av.

Ha en bæsjefri og positiv dag

I dag har hjernen min rett og slett fått for mye, og jeg trenger en F U dag.

Jeg har snakket til barn, jeg har snakket til voksne med hjernekapasitet til en toddler, jeg har snakket med voksne voksne som har mer hjerneceller enn meg og barna mine kombinert, og jeg har snakket med NAV. Så hjernen min takler ikke mer.

Det har ikke blitt sagt eller gjort noe, bortsett fra at barna mine har kalt meg dum for 1738264725472 gang, som tilsier at hjernen min burde ta ferie på ubestemt tid, men hjernen min har jeg null kontroll over og når den sier time out, ja da er det totalt nedstengning og jeg ender opp på sofaen, stirrende ut i det store intet.

Jeg gjorde et rederlig forsøk på å sette meg ned med favoritt boka mi etter å ha snakket med toddler hjerne og svart NAV, men tilogmed ikke den klarer å dra meg ut av det store intet hjernen min nå har dratt meg uti som i filmen neverending story der Artax synker ned i myra….

Så i dag tar jeg en F U dag.

Da var det vel på tide å presentere meg for dere.

Jeg er nok et ganske A4 menneske, samtidig som jeg ikke helt passer inn i den normen heller.

La oss begynne med basic informasjon

Navn: Randi

Alder: 44, snart 45

Barn: Ja 8 stk

Sivilstatus: gift

Se der, da vet dere alt om meg. Neida, er mer bak de få linjene der, og det er ganske så mye

Jeg er en bok nerd blandt annet. Jeg har så lenge jeg kan huske ELSKET bøker. Min bestemor, mor og søster har alltid elsket å lese og jeg vokste fort opp til å sitte i et hjørne med en bok i hånda. Det har alltid vært min virkelighetsflukt og lykkepille og det er det til den dag i dag.

Bok sjangere har variert fra spenning, krim, husmorporno, litt horror til nå i voksen alder FANTASY. Jeg foretrekker Engelske bøker fremfor Norske bøker, serier fremfor enkelt bøker og jeg har lært meg å stole på anbefalinger fra folk som har lest fantasy i åresvis fremfor de som jobber i bokhandel, Jeg bruker nok litt for mye på å fylle opp “skal lese snart” hyllene mine, men bøker er vakre å se på og gjør seg veldig godt som pynt.

Jeg har også CPTSD, eller på norsk, kompleks ptsd. Det er en “stor” diagnose som omfatter mange diagnoser i en så det er ikke noe jeg skal gå så mye inn på i dag. Men den diagnosen fikk jeg for to år siden, jeg får ikke behandling for dette da barna som bor hjemme er for små enda, men en dag får jeg også hjelp. Så mental helse er noe som er utrolig viktig for meg å både snakke om og snakke i hjel slik at folk kan lære.

Jeg er også gift med en mann med diagnoser, blandt annet ADHD, og det er ikke en lett diagnose å navigere rundt i en storfamilie der alle har sine oppgaver i hjemmet. Så det kommer nok en del historier om dette etterhvert også på bloggen.

Så det var litt om meg og hva bloggen kommer til å inneholde fremover.

Barna kommer det nok en del historeier om også, men de blir ikke omtalt med navn eller alder da de også har rett på et privatliv, men bloggen kommer til å bli en hverdags dagbok med ukentlige bokanbefalinger og litt tull og tøys .

Så velkommen skal du være til en liten dose galskap og en stor dose ironisk sarkasme.

Det er ytterst sjelden jeg får tid til mer enn to kopper kaffe på morgenen, og i dag var intet unntak. Jeg våkner av at to barn prøver så stille de kan å snike seg opp usett og uhørt klokka 5 hver morgen. De tror kanskje de er stille, men selv elefanter klarer å gå stillere i dørene enn de.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om… Kaffi og drama på morraen er hverdagskost her i hus.

Hvem av barna som har en dårlig dag når de står opp kan man egentlig trekke lodd om, for det er som en russisk rulett. Og når en starter så er det som en epedimi og sprer seg fortere enn clamydia på sommeren.

Se for deg dette scenarioet, et barn står opp med grinchen på skuldra, skriker omtrent før hen rekker å komme seg ut av senga, de 4 andre barna som våknet opp glade og fornøyde ser at grinchen skriker og får trøst og oppmerksomhet for å roe grinchen ned, dette må de da teste ut og kaoset er i gang… Ikke riktig farge på koppen, feil strømpebukse, nista er ikke pakket riktig… Storesøster så på meg!!!

Alt dette FØR jeg har rukket å få andre koppen med kaffi !!

Dette er dagelig kost, selv i helgene. Sjarmen med barn.

Men heldigvis roer det seg etterhvert, og morgenene blir koselige igjen. Masse smil, latter og kos. Helt til søskenkjærligheten slår til og det går fra lek til en fullverdig MMA kamp. Men det er en historie til en annen dag.

Nå skal jeg endelig sette meg ned med min andre kopp kaffi for dagen, se litt på søppel tv og se på rotet.