Jeg har sjeldent vært den mammaen som har stått i timesvis med å klargjøre nister til barna mine, og jeg har ingen planer om å starte med det heller.
Her i hus er det “man tar hva man har” å hiver i matboksen. Noen dager får de middags rester, andre dager skiver med pålegg, noen ganger skiver med pålegg og litt frukt eller Yougurt om vi har tatt oss råd til det.

Men i dag fikk jeg lyst (må være noe galt med meg ja) til å lage mini pizza som de kunne ha med seg. Så jeg sto å laget pizza klokka 6 på morraen fordi jeg glemte (vi sier det pent) å klargjøre pizza fyll i går kveld.
Jeg har aldri i mitt liv stått å laget pizza hverken til meg selv eller noen andre klokka 6 på morraen før, så en gang måtte være den første.

Jeg føler meg ikke stolt, jeg føler det som om jeg har gått fra vettet og har mistet en viktig skrue som holder den sunne fornuften på plass…
Neida….Joda….

Men saken er den, barna mine (3 av 4) har cøliaki, og det å finne mat de liker som det ikke er gluten i er en daglig utfordring. Så jeg er tvunget til å noen ganger bli kreativ i matveien for disse kresne barna mine, og i dag ble jeg veldig kreativ veldig tidlig på morraen.

Kommer det til å skje igjen? Mye mulig, men da tror jeg nok jeg gjør det klart kvelden i forveien.

Ja jeg har blitt en av de, en av de som samler på tull og tøys. For meg er det en morsom ting, noe som får meg i godt humør på morraen.

Det er noe eget i å gå i skapet å velge seg ut dagens kopp, for nå har jeg mange å velge mellom og mange å “irritere” folk på snap med.

Det er det koppene mine er kjøpt for, for å gi meg litt glede i det å få folk irriterte og for å ha noe jeg liker å drikke kaffien min av.
For jeg er glad i kaffe, nyter kaffien min på morraen med skrikende unger rundt bena.
Kaffi gir meg evnen til å klare å overse krangling, en mann som sover og rot.

Og koppene er en god investering for å roe kaoset i hodet og kaoset rundt meg de 5 minuttene jeg får tid til å nyte den før den blir glemt og blir stående kald i mikroen til dagen etter, ikke funnet igjen før en ny kald kopp med kaffi må varmes.

Her har dere dagens kopp, på en fredag.
Ha en nydelig dag folkens

Jeg har gått med en ide og en drøm i mange år.
En drøm jeg tidvis har prøvd å realisere, men har endt opp med å feige ut med.

Jeg ELSKER bøker, understatment of the year, men jeg har alltid elsket å lese, elsker lukten av nye bøker og føler alltid at bokhylla mi er for tom.
Og i de fleste sjangere jeg har lest har jeg alltid tenkt at dette kunne jeg tenke meg å skrive selv. Har alltid hisorier i hodet og er alltid på let etter DEN boka, den perfekte historien, den boka som drar meg inn og aldri slipper meg igjen.

Jeg har lest mange “nesten der” bøker, men den PERFEKTE boka er jeg enda på let etter. Så nå har jeg lyst til å skive den selv.

Sjanger: Fantasy
Språk: Engelsk
Fantasycreatures: drager, nøkken, huldra, nordiske/norrøne guder,Isfolk, havfolk,
smånisser, is ulv, is kjemper og troll++
Verden: Aldervik eller Frostheim
Tittel på boka: enda under vurdering

Det skal bli krig, fiender til elskere, en hvirvelvind av følelser, spenning og humor.
Men spørsmålet er vel, hvor lang tid bruker jeg på å få ord på papir og tør jeg gi den ut når jeg er ferdig?

Tiden vil vise

Har du noen gang prøvd å lære en gammel hund nye triks??
Det er bortimot umulig…
Jeg er i den nette alder av 45 år, og NÅ skal jeg lære å kjøre bil. Dette kan umulig gå bra, første tanken som slo meg da jeg begynte på dette “eventyret”

Jeg har kjørt bil før, jeg anså meg som ganske flink til å kjøre bil, uten lappen vel å merke. Men jeg kom meg fremover, jeg klarte å svinge, og følge med på trafikken.
Men det var stort sett det. Min største nemesis har vært rygging, lukeparkering og av og på motorvei. Fart har jeg aldri hatt noe problem med, helt til nå.

Enten kjører jeg for fort, eller aaaaalt for sakte, sånn type gammel dame sakte. Jeg liker ikke smale veier, motorveier, grusveier, eller veier generelt.
Så dette burde jo gå bra, eller…

Jeg liker ikke glatta, liker ikke regn, og heller ikke sol… Alt som kødder med konsentrasjonen min kan dra ett visst sted.
Så hvordan i herrens navn skal jeg klare å ta den lappen?? Ikke vet jeg, men her er jeg, levende, uten å ha skadet noen eller kræsjet, så kanskje det er håp….

Men la meg begynne med teorien først…. Kanskje det tryggeste det.