Kategori: Blogg

I dag har hjernen min rett og slett fått for mye, og jeg trenger en F U dag.

Jeg har snakket til barn, jeg har snakket til voksne med hjernekapasitet til en toddler, jeg har snakket med voksne voksne som har mer hjerneceller enn meg og barna mine kombinert, og jeg har snakket med NAV. Så hjernen min takler ikke mer.

Det har ikke blitt sagt eller gjort noe, bortsett fra at barna mine har kalt meg dum for 1738264725472 gang, som tilsier at hjernen min burde ta ferie på ubestemt tid, men hjernen min har jeg null kontroll over og når den sier time out, ja da er det totalt nedstengning og jeg ender opp på sofaen, stirrende ut i det store intet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg gjorde et rederlig forsøk på å sette meg ned med favoritt boka mi etter å ha snakket med toddler hjerne og svart NAV, men tilogmed ikke den klarer å dra meg ut av det store intet hjernen min nå har dratt meg uti som i filmen neverending story der Artax synker ned i myra….

Så i dag tar jeg en F U dag.

Da var det vel på tide å presentere meg for dere.

Jeg er nok et ganske A4 menneske, samtidig som jeg ikke helt passer inn i den normen heller.

La oss begynne med basic informasjon

Navn: Randi

Alder: 44, snart 45

Barn: Ja 8 stk

Sivilstatus: gift

Se der, da vet dere alt om meg. Neida, er mer bak de få linjene der, og det er ganske så mye

Jeg er en bok nerd blandt annet. Jeg har så lenge jeg kan huske ELSKET bøker. Min bestemor, mor og søster har alltid elsket å lese og jeg vokste fort opp til å sitte i et hjørne med en bok i hånda. Det har alltid vært min virkelighetsflukt og lykkepille og det er det til den dag i dag.

Bok sjangere har variert fra spenning, krim, husmorporno, litt horror til nå i voksen alder FANTASY. Jeg foretrekker Engelske bøker fremfor Norske bøker, serier fremfor enkelt bøker og jeg har lært meg å stole på anbefalinger fra folk som har lest fantasy i åresvis fremfor de som jobber i bokhandel, Jeg bruker nok litt for mye på å fylle opp “skal lese snart” hyllene mine, men bøker er vakre å se på og gjør seg veldig godt som pynt.

Jeg har også CPTSD, eller på norsk, kompleks ptsd. Det er en “stor” diagnose som omfatter mange diagnoser i en så det er ikke noe jeg skal gå så mye inn på i dag. Men den diagnosen fikk jeg for to år siden, jeg får ikke behandling for dette da barna som bor hjemme er for små enda, men en dag får jeg også hjelp. Så mental helse er noe som er utrolig viktig for meg å både snakke om og snakke i hjel slik at folk kan lære.

Jeg er også gift med en mann med diagnoser, blandt annet ADHD, og det er ikke en lett diagnose å navigere rundt i en storfamilie der alle har sine oppgaver i hjemmet. Så det kommer nok en del historier om dette etterhvert også på bloggen.

Så det var litt om meg og hva bloggen kommer til å inneholde fremover.

Barna kommer det nok en del historeier om også, men de blir ikke omtalt med navn eller alder da de også har rett på et privatliv, men bloggen kommer til å bli en hverdags dagbok med ukentlige bokanbefalinger og litt tull og tøys .

Så velkommen skal du være til en liten dose galskap og en stor dose ironisk sarkasme.

Det er ytterst sjelden jeg får tid til mer enn to kopper kaffe på morgenen, og i dag var intet unntak. Jeg våkner av at to barn prøver så stille de kan å snike seg opp usett og uhørt klokka 5 hver morgen. De tror kanskje de er stille, men selv elefanter klarer å gå stillere i dørene enn de.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om… Kaffi og drama på morraen er hverdagskost her i hus.

Hvem av barna som har en dårlig dag når de står opp kan man egentlig trekke lodd om, for det er som en russisk rulett. Og når en starter så er det som en epedimi og sprer seg fortere enn clamydia på sommeren.

Se for deg dette scenarioet, et barn står opp med grinchen på skuldra, skriker omtrent før hen rekker å komme seg ut av senga, de 4 andre barna som våknet opp glade og fornøyde ser at grinchen skriker og får trøst og oppmerksomhet for å roe grinchen ned, dette må de da teste ut og kaoset er i gang… Ikke riktig farge på koppen, feil strømpebukse, nista er ikke pakket riktig… Storesøster så på meg!!!

Alt dette FØR jeg har rukket å få andre koppen med kaffi !!

Dette er dagelig kost, selv i helgene. Sjarmen med barn.

Men heldigvis roer det seg etterhvert, og morgenene blir koselige igjen. Masse smil, latter og kos. Helt til søskenkjærligheten slår til og det går fra lek til en fullverdig MMA kamp. Men det er en historie til en annen dag.

Nå skal jeg endelig sette meg ned med min andre kopp kaffi for dagen, se litt på søppel tv og se på rotet.